Hehe, ja det blir jo litt sånn når man har hage. Man blir entusiastisk over så mye rart og må vise frem. Eller, JEG blir iallefall det. Og ut fra mengden bilder dere deler med hverandre og meg rundtomkring så tror jeg jammen dere er litt sånn dere også? :)
Akkurat i dag er det perleblomsten ‘The Bride’ som roper høyest. Den VILLE vises frem rett og slett, NÅ, for det er nå den er på sitt vakreste.
Perlebusken er en sånn busk som er finest i knopp. Vakker når den blomstrer også, men i blomsterrike år kan det bli litt mye rett og slett… Så mye blomster at busken mister alt av struktur og går fra å være et lekkert perlekjede til å være en diger kakekjole…
Jeg fikk min busk som bursdagsgave sommeren 2012. Siden det har den blomstret svært varierende fra år til år. Det ser ut til at perlebusken er av de som tar festen litt for langt, og produserer enorme mengder blomster ett år, og nesten ikke noe påfølgende år. I år har bruden tydeligvis tenkt å gifte seg i 80-tallskjole, jeg lover å oppdatere med et bilde så kan dere selv bestemme om dere synes den er flottest i knopp eller blomst :)
Perlebusk, Exochorda × macrantha ‘The Bride’ er herdig til H4, litt mer info om busken finner du i denne bloggposten. Verdt å nevne at den ikke akkurat vokser i høyden med noe rakketfart, og vår har ikke laget nye skudd fra basen selv om vi har prøvd å oppmuntre til det med noe beskjæring.
Men fin synes jeg den er uansett altså! Alle busker kan jo ikke ha alt, og denne har vidunderlige perlekjeder :)
Jeg har sagt det før, jeg sier det gladelig igjen. Skal du ha hortensia, så skal du ha syrinhortensia Hydrangea paniculata , (eller vierhortensia, den er visst nesten like bra). Mye mer herdig og lettere å lykkes med enn de derre “hagehortensiaene”.
I dag vil jeg vise deg min ‘Vanille Fraise’. Den står i en diger krukke, frempå der det blåser litt, og greier seg finfint. Og er så vakker at du vil ikke tro! Nå har den om jeg ikke husker feil blomstret i over en måned allerede, og kommer til å fortsette å glede meg en lang stund til.
‘Vanille Fraise’ er ekstra magisk ved at hun starter ut med helt hvite blomster, som så gradvis får mer og mer rosaskjær, til den nå står med helt rosa høyblader. Jeg digger at plantene endrer seg gjennom sesongen, at de viser tiden som går, og derfor er ‘Vanille Fraise’ blitt min favoritthortensia :) Det er forresten ikke den eneste hortensiaene som har denne transformasjonen, både den rene arten, og flere av navnsortene går også fra helhvit til ymse rosatoner.
Etter noen litt i overkant aktive uker så har jeg limt meg fast til sofaen for en par dager. Og det er helt ok, for bare se hva jeg kan se på fra sofaene :D
Stjerna i bedet utenfor stuevinduene er en oppstammet syrhortensia, av navnsort ‘Limelight’. Den har blomstret entusiastisk i flere måneder. Nå har mange av blomstene blitt brune, men ikke alle, og på litt avstand så gir busken fortsatt et flott inntrykk, spesielt i lav kveldssol.
Ganske imponerende at noe som er såpass langt over sitt fineste kan være så flott!
Faste lesere har vel fanget opp at jeg er stor fan av syrinhortensia, og at jeg anbefaler den fremfor å kjøpe hagehortensia om du vil ha en plante som blomstrer år etter år. Men til glede for nye: Hagehortensia (den vanlige som selges i blomst) er fin som sommerblomst i en krukke, men det er vanskelig å få den til å overleve vinter og enda værre å få den til å blomstre. Så (til våren), gå heller bort i buskavdelingen på hagesenteret og kjøp syrinhortensia eller vierhortensia. De er vanligvis ikke like imponerende i butikken, men tåler mye mer (H5), og vil gi mye mer glede på sikt :)
Så får jeg ofte spørsmål om hvordan jeg har stammet opp syrinhortensiaen, og der er jo den enkle sannheten at jeg kjøpte den ferdig oppstammet. Min er fire år gammel, tror jeg. Det første vinteren frøs den skikkelig tilbake etter en traumatiserende møte med neglekt, tørke og frost, men heldigvis kom den seg igjen, og nå legger den jevnt på seg noen cm hver sommer. Men ja, den vokser sakte.
Hager er til for å nytes, også innenfra. Så skaff deg noen planter som synes på avstand, og som er vakre mot slutten av sesongen, feks syrinhortensia!
For en par uker siden skrapte omtrent haka asfalten når jeg helt uventet så en blomstrende busk i en forhage i nabolaget. Jeg skjønte fort det var en av de tidlige krossvedene, og jeg ble rimelig overrasket over at den allerede var ute. Lenge før noen annen busk hadde gjort mer enn å vise øreflippene av sine museører..!
Vårkrossved/ marskrossved
Det viser seg at det finnes to ulike tidlige krossveder, og en usedvanlig rotete navning av de.
* Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri (tidligere v. fragrans)
* Duftkrossved/ keiserkrossved, Viburnum x Bodnantense. Blant annet navnsortene ‘Charles Lamont’, ‘Dawn’ og ‘Deben’
Farreri og Bodnantense ligner mye på hverandre. Men Bodnantense går for å være mer blomsterrik og mer duftende enn sin bror farreri.
I de mildere delene av landet så kan disse tidlige krossvedene komme med forsiktig blomstring fra desember og gjennom vinteren. Men de fleste av oss vil vel oppleve blomstringen først når frosten slipper tidlig vår. Og uansett om du kaller den marskrossved, vårkrossved, duftkrossved eller keiserkrossved så blir busken omtrent 2-3 meter høy med ganske opprette grener som så kaskader utover.
Vårkrossved/ marskrossved
Hvordan dyrke Vårkrossved/ marskrossved/ duftkrossved/ keiserkrossved:
Begge trives med “gjennomsnittlig” jord, (hverken for tørr sandjord eller for tung leirjord). Foretrekker å stå i sol. Beskjæres på våren etter blomstring ved at du tar ut noen av de eldste grenene hvert år, helt ned til bakken.
Farreri er satt til herdighetssone H4, (les om herdighetssoner her), en gammel nå slettet artikkel hos NMBU sa at Bodnantense var noe mer herdig enn den igjen.
Vårens vibernum-eventyr startet altså her på Majorstua, utenfor St. Dominikus kloster. Akkurat hvilken munkene dyrker veit jeg ikke. Jeg har vurdert å ringe på å spørre, men det har blitt med tanken. Det er en skikkelig flott busk, med mye blomster, så kanskje er det Bodnantense, altså duftkrossved eller keiserkrossved. Bildene er tatt for 11 dager siden, det er en liten uke etter at jeg først så den i blomst!
Ukjent, utenfor St. Dominikus kloster
.
Vårkrossved fotograferte jeg i dag i botanisk hage på Tøyen. Den er jeg sikker på at er seg selv, for den var faktisk merket :)
Tidligere i uken var jeg en liten tur i Botanisk hage. Jeg hadde lengtet dit lenge, og gledet meg mye til å komme ut etter en uke i sofa-modus. Men, i det jeg kom frem skyet det over, og så bestemte rullestolen seg for å krangle med meg. Nå er igrunnen ikke Botanisk hage og den sammeleggbare rullestolen min så gode venner i utgangspunktet, det er for mye grus og gangstier som skråner i alle mulige rettninger for de små forhjula, men nå var det i tillegg et teknisk problem i festet til hjulet. Nuvell. Etter å ha sett komplett absurd ut, (se for deg rullestolkjører reise seg, legge rullestolen på siden og så sparke ned på hjulene…) så fikk jeg fikset problemet, og kunne kjøre videre. Men da var jeg kald, sliten og sur.
Heldigvis gikk det over. Surheten min varte vel ti minutter tenker jeg, til jeg passerte denne gledesbomben! Jeg har ikke greid å finne norsk navn på den (utover at det er en hassel), men på vitenskapelig heter den Corylopsis platypetala.
Altså jeg ble jo ikke glad med en gang jeg så denne hasselen, men jeg tuslet da bort til den, og mens jeg sto der så jeg en humle! Det fyrte meg opp litt, jeg digger jo humler. Så kom en liten sanger, det løftet det enda ett hakk, og SÅ kom solen, og transformerte alt!
– Cue jubelbrus!
En eller annen nusselig sanger
Corylopsis platypetala er som du kan se av bildene en stor busk. Siden den bor i Botanisk hage så er den minst herdig til H3, men om den tåler mer enn det veit jeg dessverre ikke, har ikke greid å finne god info på nett. Har DU erfaringer å dele så blir jeg veldig glad for å høre fra deg!
For SE så nydelige blomster den har! På avstand lyser hele busken, selv i overskyet vær lyste den opp. Og tett på så blir man lett fjetret av de mange hengende blomserklasene.
Dette må da være en dyrkningsvennlig plante?
Vakker, ja!
Nyttig? Ja! Den har mat til vårhumlene!
Herdig, lettstelt, flittig? Veit ikke, men håper lesere vil bidra med erfaringer!
Blodrips!
Jeg digger blodrips! Tett busk med mengder av skjønne blomster, som kommer tidlig, og i tillegg til å glede deg og meg også gleder humlene :)
Jeg har ikke hatt den selv, men blir alltid glad når jeg kjører forbi en busk, eller som her en hel hekk!
Fakta om blodrips:
* Navn: Norsk: Blodrips. Vitenskaplig: Ribes sanguineum. Svensk: Rosenrips. Dansk: Blodribs. Engelsk: Flowering currant. * Størrelse: Blodrips kan bli opp til 3 meter høy og nesten like bred som høy, men de fleste busker jeg har sett holder seg mye lavere enn som så. Vil tro rundt 1.5 er mer normen. * Blomstring: Blomstrer april mai, samtidig eller rett etter gullbusk. Får mange små rød-rosa blomster som henger i klaser. Busken kan bli meget blomsterrik om den beskjæres jevnlig. Blodrips får blå bær som fuglene liker. Det finnes en hvit navnsort (‘Elkingtons White’), men den tror jeg er meget sjelden. * Herdighet: Ikke av de tøffeste. Kilder spriker noe. Minst H3, trolig H4, kanskje mer? (Les om herdighetssoner her) * Voksested: Jo mer sol, jo mer blomstring. Utover det er ikke planten kravstor, men den liker ikke å tørke. Skal tåle endel vind og saltspray.
Beskjæring:
Om målet er en blomstrende busk så bør blodrips beskjæres jevnlig. Den skal da beskjæres med hva man kaller foryngelsesbeskjæring, hvilket vil si at man tar de eldste grenene helt ned til bakken, gjerne så mange som 1/3 av alle grener. Ellers fjernes kun døde grener og grener som er i veien.
Du kan også formklippe blodrips, feks klippe den på sider og topp for å danne en ryddig hekk, men da vil ikke busken blomstre så mye.
Humlefavoritt!
Blodrips er en skikkelig humlemagnet! Og tidligblomstrende humlemagneter er gull å ha. Da får alle de unge humledronningene en lett jobb med å skaffe maten de trenger for å komme godt i gang med årets familie :)
Din erfaring?
Jeg vil gjerne høre fra lesere som har erfaring med blodrips! Hvordan trives den i din hage? Hvor bor du (gjerne med herdighetssone om du kjenner den). Og ikke minst så vil jeg høre om du liker blodrips, eller om du ikke synes det er en plante å anbefale! – Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook.
Jeg maser litt mer om driving av grener og #juksevår!
For, om du ikke allerede har prøvd, så er det å stikke noen grener med hvasomhelst i en vase virkelig en av vårens store gleder. Dagens blomst plukket jeg opp fra fortauet når en av naboene mine holdt på å beskjære. Jeg spurte pent om jeg kunne ta med noen grener, og det fikk jeg.
Nå har den sprunget ut, og for en skjønnhet! Grenene er skulpturelle, blomstene er vakre, og duften er herlig :)
Tenk, denne skulle gått på søpla. Søpla! Nå har den fått et ekstra liv i min stue, og et evig liv på internett, før den skal få rusle ut på landet og bli til kompost.
Ett lite bonustips skal jeg dele her: Det er enklere å lykkes med kortere stilker, enn slike store grener som du ser i bildet over. For. Jo lengre gren, jo vanskeligere har grenen for å trekke nok vann til alle blomstene.
Min gren har de siste par dagene vist tydelige tegn på at den begynner å tørke inn, så i dag klippet jeg den ned og satt i to lave vaser. Begge vasene står i tillegg til spabehandling i dusjen, så håper jeg det er nok til at den greier å ta opp nok vann igjen.
Over ser du grenen gjort om til bukett, og om du ser på bildet så ser du både bøsset under, og at det er noen tørre småskudd på grenene. Forhåpentligvis klippet jeg den ned i tide så den greier å fortsette blomstringen.
Akkurat syrin oppfører seg litt annerledes når den drives frem kontra når den springer ut naturlig. Det «rareste» er jo at den kommer på naken gren, men i tillegg blir blomsterhodene litt mindre, og fargen litt blassere.
Omtale av sponsor (reklame):
Det er sånn et privilegium å kunne ha store grener på stua! Synes det gir så fint miljø :)
Og så må jeg si at denne syringrenen virkelig kler sofaen min, de er som skapt til hverandre. Sofaen er forøvrig sponset. Helnorsk med norsk stoff, norsk design og norsk produksjon. Niu fra Hjelle! Elsker den!
Og om noen nå lurer på veggfargen (hehe, jeg kjenner dere for godt) så er det fargen F11 fra Colori Indigo, et lite kalkmalingsmerke. Veldig fornøyd med fargen og teksturen, ikke sååå fornøyd med at malingen ikke biter på silikonfugene som noen andre har lagt mot alt av tak og benkplater..
Men ja. Nå er spørsmålet: Fikk jeg fristet deg til å ta inn en gren? Om du ikke har noen busker selv; gjør som meg og følg med på andres søppel!
Jeg slår et slag for klatrehortensiaen som en av våre beste klatreplanter! Den er både villig og herdig, har nydelig blomstring, takler både sol og skygge, krever ikkeno stell, og blomstene er nyttige for humlene!
Klatrehortensia, Hydrangea petiolaris (og Hydrangea anomala), er igrunnen en busk med klatreegenskaper. Gamle grener tykner til, og nye grener skyter ut fra disse. Dermed kan den vokse seg rimelig høy og bred, får den støtte så kan den faktisk greie å komme seg åtte meter oppover! Den skyter fra gammel ved og tåler godt beskjæring.
Klatreegenskap:
En viktig del av at dette er en så god klatreplante er at den er ekstremt flink til å finne feste. Alle grener har anlegg for å sende ut små «klør», som fester grenen til hvasomhelst. Dersom det er litt løst og litt fukt å finne der den fester seg så vil disse klørne bli til røtter. Det betyr at klatrehortensia er svært enkel å formere, det er bare å legge en gren mot jorden, og så klippe av på hver side når det er dannet røtter :)
Denne grenen har ligget mot jord og da dannes det røtter
Advarsel: Klatrehortensia bør ikke få klatre direkte på husveggen!
Når jeg nå skryter så mye av klatrehortensiaen så er det viktig at du forstår at den også kan gjøre ugang. Disse klørne kan bore seg inn i underlaget, og det igjen kan føre til fuktskader. Du bør derfor ikke la den klatre mot murpuss eller mot panel. Sett heller et espaielr forran veggen og la klatreplanten gå i det. Det er dessuten slik at klørne vil sitte igjen på underlaget om du en dag fjerner planten. Jeg synes faktisk slike spor er ganske kult, men ikke alle er så glad i den type patina ;)
Blomstene, og reklameplakaten…
Jeg har flere ganger fått spørsmål fra lesere som lurer på hvorfor det kommer så få blomster på klatrehortensiaen deres. De får mange og store blomsterhoder, men bare en par blomster pr..
Sannheten er at det du tror er blomsten, bare er en reklameplakat dannet av det som kalles høyblader. Blomstene er de litt mer uunselige grønne greiene mellom… :)
Humler veit forskjell på blomster og reklameplakater ;)
Humlefavoritt!
Og ja, klatrehortensia er en nyttig blomst for humler og bier, de er summende glade over det rikholdige matfatet :)
Hvor kan man dyrke klatrehortensia?
Klatrehortensia er satt til herdighet H6, det vil si at den kan vokse i et meget stort antall av norske hager. Det er ikke mange av dere som bor tøffere enn det! Les om herdighetssoner her, der finner du lenke til kart så du selv kan finne ut hvilken herdighetssone du bor i, det er det gull å vite.
Den vil få flest blomster i sol, men takler godt full skygge. Og klatrehortensia har ingen sære preferanser på jord, den tar det den får, men vær klar over at den bruker noen år på å etablere seg før den blir en ivrig klatrer. Det gjelder forresten de fleste av de flerårige klatreplantene, de må lage rotnett før de kan forventes å ta over verden med grenene sine.
Høstfarger :)
Hvor kan man kjøpe klatrehortensia?
Klatrehortensia er helt standardvare, spør på ditt lokale hagesenter! Eller, finn noen som har og se om det er en gren som har rotet seg og kan bli til en plante til deg :)
Har du klatrehortensia? Legg gjerne inn bilde i facebooktråden, er så gøy å se hva som gror i hagene deres!
Lavendel er en sommerdrøm for mange, en drøm som er fullt oppnåelig også i Norge! Ekte (vanlig) lavendel er flerårig og kan overvintre i store deler av Norge, spesielt med litt omtanke, og resten kan kose seg med den som en sommerblomst :)
Innledende fakta om lavendel:
Dufter, er spiselig og er elsket av humler og sommerfugler
Elsker sol, varme, og superdrenert jord
Kan være herdig til og med H4 om du har gode forhold og god plante (oppdatert: lesere sier den kan gå betydelig tøffere også)
Kan blomstre to ganger pr sesong, om du beskjærer!
Vitenskaplig navn: Lavandula angustifolia. Må ikke forveksles med sommerfugllavendel/fransk lavendel som ikke tåler frost.
Hvor plante lavendel:
Har du ett sted i hagen hvor ikke noe vil gro fordi det er for tørt? Om plassen ligger i full sol så har du da et perfekt lavendelbosted. Ja, du leste rett, lavendel blir flottest der andre planter synes det er kjipt..! Lavendel forlanger skikkelig godt drenert jord, så sandjord er favoritten. Leirjord er hat. Den foretrekker full sol, men litt skygge går greit om det er tørt nok, men da blomstrer den naturligvis mindre. Og den takler litt saltholdig kystluft.
Mange setter lavendel i staudebedet mellom roser, klematis og andre planter som liker god jord med mye vann og næring. Da blir det gjerne litt furting fra lavendelen fordi den er for våt, eller fra rosene fordi det er for tørt.. Det kan gå greit om du har veldig lett sandjord, men om lavendelen din sturer så er det gjerne fordi den ikke er tørr nok.
Dersom lavendel står i godt drenert jord og får snødekke så kan lavendel være herdig til og med H4. )**) Men, jeg veit av erfaring at dette også avhenger av den konkrete planten. Den planten du kjøper på hagesenteret som har vokst opp i syden er rett og slett ikke like tøff som en som har levd en generasjon i en norsk hage. Så er du usikker på om hagen din har snillt nok klima så bør du la lavendelen i butikken stå, og heller ta stikling eller frø fra en plante i nabolaget.
**Oppdatert: En par lesere forteller at de har lavendel som overvintrer i H5, H6 og H7! Det er altså mulig, om du har virkelig god drenering og snødekke, og tøft arvemateriale.
Lavendel i krukke?
Lavendel kan godt stå i krukke, der får den det fint og tørt (om man greier å la være å vanne alle krukkene like mye. hehe. #lavendelerikkeformeg..) Husk å bruke en godt drenert jord, for å si det slik så skal du heller blande jord i sanda, enn sand i jorda.
Men, vinterlivet i krukke er tøffere enn i bakken. Sett krukken under tak, eller kald utebod, så vil du bedre overvintringssjangsene betydelig. Ikke sett den inn i kjelleren med mindre den er genuint kald for lavendelen trenger hvile på vinteren.
Hvit lavendel i krukke. Med den entusiastiske rosen ‘Lykkefund’ i bakgrunnen
Hvordan stelle lavendel:
90% av jobben er gjort om du sørger for at lavendelen står i godt drenert jord i solen. Litt vann må den få, men ikke overdriv. Gjødsel trengs i svært liten grad. Men, den bør beskjæres.
Hvordan beskjære lavendel:
Mange anser lavendel for å være en staude, men det er egentlig en lav busk og den bør beskjæres minst en gang i året. Det er flere skoler for hvordan beskjære lavendel. Hva som passer vil avhenge litt av personlige preferanser, og litt av hvor varmt det er hos deg.
Lavendel skyter både fra «brun» og fersk ved, så du kan faktisk beskjære lavendel veldig hardt. Men, om du klipper nedenfor siste ferske skudd så er det ikke sikkert den skyter like ivrig, og den kommer senere. Så, nå er det opp til deg, du kan ta deg god tid og beskjære forsiktig en og en gren ned til like over der du ser ferske skudd. Eller du kan gjøre som min venn Maria og ta frem hekkesaksa. Er du nøye har du mer kontroll, bruker du hekkesaksa så går det superfort og ting blir gjort ;)
Hovedbeskjæringen gjøres like etter at avblomstring, og så er det lurt å stusse den på våren for å fjerne tilbakefryste (døde) grener. Du kan under gode forhold få to blomstringer på lavendelen om du beskjærer like etter blomstring. Bor du i den delen av Norge med hetesjokk denne sommeren så er jo det perfekt vær for lavendelen, så ut og klipp den lett så snart den har blomstret av, så kommer den kanskje igjen!
Bilder fra Maria. Jeg satt på chat med Maria og ba om tips til lavendelposten. Maria ble inspirert, og plutselig borte en par minutter, det var tiden det tok å finne hekkesaksa, beskjære og rydde sammen…
Stiklinger, lag flere planter av planten din!
Jupp. Lavendel er veldig enkel å stikke, dvs lage nye planter av avklippet. Igjen, her kan du gjøre det nøye og dra av ett skudd fra stammen slik at den får «hel» og lage stikling av den. Eller bare stappe avklippet ditt ned i jord og få ting gjort.
Jeg liker ting som blir gjort uten for mye dill ;) Ja, du lykkes med flere av stiklingene om du diller, men vanligvis har du så mye avklipp at det ikke egentlig er noe tema å ikke få nok planter..
Slik stikler du lavendel:
Fyll en potte med sandholdig jord, fjern blader fra den 2-5 cm nederste delen av grenen, stikk den nakne delen av grenen ned i jorden langs med pottekanten, og klipp av grenen fem cm over jordkanten.
Det er enklest å lykkes med god roting på stiklingen før vinteren når du tar den på våren, men det går nå også. Sett stiklingen i skyggen til de har rotet seg godt (vokser friskt).
Selvsådd liten lavendelplante!
Så lavendel:
Dersom du har lavendel så vil du trolig finne små lavendelplanter rundt den om du ikke luker for entusiastisk, den selvsår seg nemlig flittig. Disse kan du grave opp og flytte til nye bed.
Du kan også så den selv, enten med frø du sanker eller frø du kjøper (helt vanlig i salg). Det vanlige er å så den på vinteren. Vent isåfall til det er frost ute, så i potter, la pottene stå inne i en par dager, sett pottene ut, så spirer frøene til våren. Lavendelen blomstrer året etter den er sådd.
Sargenteple, (Malus toringo var. sargenti), er flott! Kan brukes både i en frittvoksende hekk (altså ikke-klippet) og som prydbusk. På våren/forsommeren får sargenteple nydelige hvite blomster, på høsten noen like flotte røde frukter.
Dette foto av Maja Dumat, (CC BY 2.0)
Blomstene på sargenteple ser ut som epleblomster, men er mindre og sitter i grupper. Blomstringen kan bli såpass at hele busken blir hvit. Blomstrer i mai-juni.
Fruktene på sargentepple er relativt små og ser mer ut som bær. De holder seg pene utover høst og vinter og er spesielt vakre på naken gren, men min erfaring er at fuglene som regel har spist de opp lenge før vinteren kommer…
Busken kan, avhengig av navnsort og voksested, bli fra en til tre meter høy, og i noen tilfeller høyere. Den er herdig til H6, hvilket betyr at den er ganske tøff og kan bo hos de fleste av dere lesere. Trives best i full sol, tåler godt vind.
Kan beskjæres, men om du ønsker blomster og frukt bør du begrense deg til å jevnlig ta ut noen gamle grener. Da får du maks blomstring, og kan samtidig holde busken lavere og tettere.
For meg er det fruktene på sargenteple som gjør attråverdig, og blomstene da. Selve busken er vel ikke allskens å rope hurra for i vokseform, den kan bli litt sprikete og kjedelig. Men fruktene er virkelig vakre, og har du engang sett en flokk fugler gasse seg i en slik busk så er det vanskelig å ikke bli sjarmert :D
Møt min kjære duftkrossved Viburnum x Bodnantense, ‘Charles Lamont’, han er genial for å sette farge og duft på våren!
Fakta: – Herdighet, H4, kanskje H5 – Busk, høyde: 2-3 meter – Små rosa blomster i klaser – Meget tidlig blomstring – Trives best i sol
Nydelig mild rosafarge på blomstene
Herr Charles Lamont kom inn i hagen min fordi jeg ønsket meg en tidligblomstrende busk. Og jeg har ikke angret. Dette er nå tredje våren vi er sammen, og jeg er alltid like sjarmert. Utrolig lekkert å få inn godt med farge litt opp i høyden! Jeg er jo veldig opptatt av at hagerommet skal omfavne meg, ikke bare skje nede på bakken.
Forresten, jeg vil gjerne påpeke at grunnen til at det ble akkurat denne er fordi jeg tok en prat med Ida på Vegge gartneri, og utfordret henne på hva de hadde som blomstret tidlig, mye, og i rosa eller hvitt. Jeg elsker å spørre fagfolk om sånn for det dukker alltid opp noe jeg ikke hadde tenkt på selv, og de virkelig gode hagesenterene har personale som kan hjelpe, du må bare spørre!
Viburnum x Bodnantense har to norske navn: duftkrossved og keiserkrossved. Den ligner noe aldeles sinnsvak på vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri, og jeg greier ikke se forskjell på de når jeg ser de i en hage. Du kan lese mer om begge to i denne bloggposten her.
Jeg opplever duftkrossveden som enkel å ha med å gjøre. Den er vakker på våren med sine blomster på naken gren, så får den et (småkjedelig) grønt bladverk, som så får litt fine mørkerøde toner utover høsten (om jeg ikke husker helt feil).
Det vokser endel av duftkrossved eller vårkrossved i nabolaget her, og jeg har sett den i hagesentere, men tror den er litt av moten og trenger å bli mer etterspurt! Har du den så del gjerne erfaring, både gode og dårlige, og spesielt om du har erfaringer om hvorvidt den kan være herdig på H5 eller mer!
Trives best i full sol, men halvskygge går brillefint det også.
Liker vanlig jord
Liker ikke stå vått, liker ikke tørke og liker ikke vind… Burde derfor ikke like å bo i krukke, men det ser ut til å gå bra (jeg er veldig flinkt til å vanne).
Blomst tidlig i blomstring
Det finnes ulike navnsorter av koreakornell. Jeg har Cornus kousa ‘Satomi’. Den starter ut med små grønne høyblader, som så blir hvite når blomsten er «i blomstring», og så gradvis blir rosa som dere kan se her.
Etterhvert faller høybladene av, og du sitter igjen med den lille ballen som kan bli til et rødt bær (som visstnok er spiselig).
Det er den prikkete saken i midten som er den egentlige blomsten. Det rundt er bare reklameplakat ;)
Et annet navn for koreakornell er koreablomsterkornell. Det er ingen ny busk i norsk handel, men den er av en eller annen grunn ikke veldig vanlig. Men direkte uvanlig er den heller ikke, et hagesenter med stort utvalg bør ha, spør lokalt så skal du se det står en pinne bortgjemt en plass. Spør ALLTID på hagesenterene etter planter, ikke bare let selv!
Fortsatt ganske spinkel, men gosj så den blomstrer!
For ja. Busker må man innimellom kjøpe som pinner, og pinner er lett å overse. Min ble kjøpt som pinne med pinne på på Hagemessen for tre år siden, fra Garden Living. I fjor la den drastisk på seg og nå gleder jeg meg veldig til å se hvor mye den vokser i år :)
Og ja. Jeg har min koreakornell i krukke. Sånn etter boka så er den ikke tøff nok til det, all den tid den ikke liker vind og tørke, men den har så langt overlevd to vintre så jeg har trua! Det eneste jeg gjør med koreakornellen før vinteren er å legge på et lokk noen uker før jorden fryser. (Min far har laget noen skiver i tre som jeg trer inn over stammen, slik at regnvann stort sett renner av og ikke gjør jorda så bløt. Veldig våt jord er slem når den fryser). Ellers står busken bare ute, ingen mer innpakking eller styring. Og det har gått bra. Så langt.
Noe av bladverket har allerede fått litt rødtoner, blir spennende å se hvordan det endrer seg utover sommeren. Egentlig skal det ikke være så rødt så tidlig.
Magnolia imponerer alltid :) Nå er de første sprunget ut her i Oslo, og det er bare å glede seg til fortsettelsen. Les om magnolia her. Der står er det dessuten en oversikt over de mest herdige magnoliaene
Magonlia, Slottsparken
Forresten: JA, når noe blomstrer så tidlig så vil det kunne bli frostskader. Spesielt på magnolia som har store kronblader. Det må du rett og slett finne deg i, eller velge noe som blomstrer senere. Det er meningsløst å bruke negativ energi på noe som er helt normalt.
Jeg jobbet litt med å velge utsnitt med lite frostsskader, angrer på det nå, for dere bør jo se at det er normalt…
Gullbusk er gledesspredende gul! Det finnes en par ulike arter og hybrider og navnsorter av forsythia. Jeg tror forskjellen primært ligger i høyde og vokseform.
Gullbusk er veldig grei å ha med å gjøre, ikke kravstor og tar beskjæring godt. Herdighet avhenger litt på hybrid, fra H3 til H5 (de «vanlige» er mest herdige).
Ribes sanguineum
Blodrips, Slottsparken
Blodrips. Mange har et litt ambivalent forhold til blodrips. Den er vakker og villig, men den kan lukte, og ikke alle liker duften den avgir. Men en ting er sikkert, humlene eeeelsker den!
Les om blodrips her, der ser du også bilder av den mer vanlige mørkere sorten. Herdighet H4, kanskje mer.
Prunus:
Privathage, Fagerborg Ved universitetsbiblioteket
Det finnes veldig mange arter innen kirsebærslekta, prunus. Noen dyrker vi for bærenes del, andre mest for pryd. Ofte kalles de som primært dyrkes for blomstenes del for prydkirsebær, noen av de kalles også japankirsebær, eller japanske prydkirsebærtrær, sånn for å få med alt.
Også ved Universitetsbiblioteket
Jeg er helt sjanseløs på å gjette hva de ulike prunusene jeg møter gatelangs heter , men det som er nyttig å vite er at enkelte av de hvitblomstrede kan være veldig herdige, helt opp til H8. Jeg veit at noen av de vanlige rossa prydkirsebærene ligger rundt H4. Og andre er herdige mellom der, eller mindre herdige.
Ved Universsitetsbiblioteket
De ulike artene vil også kunne vokse til ulike størrelser, så sjekk opp litt før du kjøper så du får en som vil trives hos deg.
Små og hvite, trolig av de veldig herdige. FagerborgCarl Berners plass (har spurt landskapsarkitektene etter navn, oppdaterer om jeg får. Disse var det unikt mye humler og bier i)Carl Berners plass
For en par uker siden skrapte omtrent haka asfalten når jeg helt uventet så en blomstrende busk i en forhage i nabolaget. Jeg skjønte fort det var en av de tidlige krossvedene, og jeg ble rimelig overrasket over at den allerede var ute. Lenge før noen annen busk hadde gjort mer enn å vise øreflippene av sine museører..!
Vårkrossved/ marskrossved
Det viser seg at det finnes to ulike tidlige krossveder, og en usedvanlig rotete navning av de.
* Vårkrossved/ marskrossved, Viburnum farreri (tidligere v. fragrans)
* Duftkrossved/ keiserkrossved, Viburnum x Bodnantense. Blant annet navnsortene ‘Charles Lamont’, ‘Dawn’ og ‘Deben’
Farreri og Bodnantense ligner mye på hverandre. Men Bodnantense går for å være mer blomsterrik og mer duftende enn sin bror farreri.
I de mildere delene av landet så kan disse tidlige krossvedene komme med forsiktig blomstring fra desember og gjennom vinteren. Men de fleste av oss vil vel oppleve blomstringen først når frosten slipper tidlig vår. Og uansett om du kaller den marskrossved, vårkrossved, duftkrossved eller keiserkrossved så blir busken omtrent 2-3 meter høy med ganske opprette grener som så kaskader utover.
Vårkrossved/ marskrossved
Hvordan dyrke Vårkrossved/ marskrossved/ duftkrossved/ keiserkrossved:
Begge trives med «gjennomsnittlig» jord, (hverken for tørr sandjord eller for tung leirjord). Foretrekker å stå i sol. Beskjæres på våren etter blomstring ved at du tar ut noen av de eldste grenene hvert år, helt ned til bakken.
Farreri er satt til herdighetssone H4, (les om herdighetssoner her), en gammel nå slettet artikkel hos NMBU sa at Bodnantense var noe mer herdig enn den igjen.
Vårens vibernum-eventyr startet altså her på Majorstua, utenfor St. Dominikus kloster. Akkurat hvilken munkene dyrker veit jeg ikke. Jeg har vurdert å ringe på å spørre, men det har blitt med tanken. Det er en skikkelig flott busk, med mye blomster, så kanskje er det Bodnantense, altså duftkrossved eller keiserkrossved. Bildene er tatt for 11 dager siden, det er en liten uke etter at jeg først så den i blomst!
Ukjent, utenfor St. Dominikus kloster
.
Vårkrossved fotograferte jeg i dag i botanisk hage på Tøyen. Den er jeg sikker på at er seg selv, for den var faktisk merket :)
Tidligere i uken var jeg en liten tur i Botanisk hage. Jeg hadde lengtet dit lenge, og gledet meg mye til å komme ut etter en uke i sofa-modus. Men, i det jeg kom frem skyet det over, og så bestemte rullestolen seg for å krangle med meg. Nå er igrunnen ikke Botanisk hage og den sammeleggbare rullestolen min så gode venner i utgangspunktet, det er for mye grus og gangstier som skråner i alle mulige rettninger for de små forhjula, men nå var det i tillegg et teknisk problem i festet til hjulet. Nuvell. Etter å ha sett komplett absurd ut, (se for deg rullestolkjører reise seg, legge rullestolen på siden og så sparke ned på hjulene…) så fikk jeg fikset problemet, og kunne kjøre videre. Men da var jeg kald, sliten og sur.
Heldigvis gikk det over. Surheten min varte vel ti minutter tenker jeg, til jeg passerte denne gledesbomben! Jeg har ikke greid å finne norsk navn på den (utover at det er en hassel), men på vitenskapelig heter den Corylopsis platypetala.
Altså jeg ble jo ikke glad med en gang jeg så denne hasselen, men jeg tuslet da bort til den, og mens jeg sto der så jeg en humle! Det fyrte meg opp litt, jeg digger jo humler. Så kom en liten sanger, det løftet det enda ett hakk, og SÅ kom solen, og transformerte alt!
– Cue jubelbrus!
En eller annen nusselig sanger
Corylopsis platypetala er som du kan se av bildene en stor busk. Siden den bor i Botanisk hage så er den minst herdig til H3, men om den tåler mer enn det veit jeg dessverre ikke, har ikke greid å finne god info på nett. Har DU erfaringer å dele så blir jeg veldig glad for å høre fra deg!
For SE så nydelige blomster den har! På avstand lyser hele busken, selv i overskyet vær lyste den opp. Og tett på så blir man lett fjetret av de mange hengende blomserklasene.
Dette må da være en dyrkningsvennlig plante?
Vakker, ja!
Nyttig? Ja! Den har mat til vårhumlene!
Herdig, lettstelt, flittig? Veit ikke, men håper lesere vil bidra med erfaringer!
Blodrips!
Jeg digger blodrips! Tett busk med mengder av skjønne blomster, som kommer tidlig, og i tillegg til å glede deg og meg også gleder humlene :)
Jeg har ikke hatt den selv, men blir alltid glad når jeg kjører forbi en busk, eller som her en hel hekk!
Fakta om blodrips:
* Navn: Norsk: Blodrips. Vitenskaplig: Ribes sanguineum. Svensk: Rosenrips. Dansk: Blodribs. Engelsk: Flowering currant. * Størrelse: Blodrips kan bli opp til 3 meter høy og nesten like bred som høy, men de fleste busker jeg har sett holder seg mye lavere enn som så. Vil tro rundt 1.5 er mer normen. * Blomstring: Blomstrer april mai, samtidig eller rett etter gullbusk. Får mange små rød-rosa blomster som henger i klaser. Busken kan bli meget blomsterrik om den beskjæres jevnlig. Blodrips får blå bær som fuglene liker. Det finnes en hvit navnsort (‘Elkingtons White’), men den tror jeg er meget sjelden. * Herdighet: Ikke av de tøffeste. Kilder spriker noe. Trolig H4, kanskje mer? Del din erfaring! (Les om herdighetssoner her) Oppdatert: I diverse kommentarfelt har jeg hørt fra flere i H5 som har blodrips. Men, da kan den fryse litt tilbake. * Voksested: Jo mer sol, jo mer blomstring. Utover det er ikke planten kravstor, men den liker ikke å tørke. Skal tåle endel vind og saltspray.
Beskjæring:
Om målet er en blomstrende busk så bør blodrips beskjæres jevnlig. Den skal da beskjæres med hva man kaller foryngelsesbeskjæring, hvilket vil si at man tar de eldste grenene helt ned til bakken, gjerne så mange som 1/3 av alle grener. Ellers fjernes kun døde grener og grener som er i veien.
Du kan også formklippe blodrips, feks klippe den på sider og topp for å danne en ryddig hekk, men da vil ikke busken blomstre så mye.
Humlefavoritt!
Blodrips er en skikkelig humlemagnet! Og tidligblomstrende humlemagneter er gull å ha. Da får alle de unge humledronningene en lett jobb med å skaffe maten de trenger for å komme godt i gang med årets familie :)
Din erfaring?
Jeg vil gjerne høre fra lesere som har erfaring med blodrips! Hvordan trives den i din hage? Hvor bor du (gjerne med herdighetssone om du kjenner den). Og ikke minst så vil jeg høre om du liker blodrips, eller om du ikke synes det er en plante å anbefale! – Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook.
Jeg maser litt mer om driving av grener og #juksevår!
For, om du ikke allerede har prøvd, så er det å stikke noen grener med hvasomhelst i en vase virkelig en av vårens store gleder. Dagens blomst plukket jeg opp fra fortauet når en av naboene mine holdt på å beskjære. Jeg spurte pent om jeg kunne ta med noen grener, og det fikk jeg.
Nå har den sprunget ut, og for en skjønnhet! Grenene er skulpturelle, blomstene er vakre, og duften er herlig :)
Tenk, denne skulle gått på søpla. Søpla! Nå har den fått et ekstra liv i min stue, og et evig liv på internett, før den skal få rusle ut på landet og bli til kompost.
Ett lite bonustips skal jeg dele her: Det er enklere å lykkes med kortere stilker, enn slike store grener som du ser i bildet over. For. Jo lengre gren, jo vanskeligere har grenen for å trekke nok vann til alle blomstene.
Min gren har de siste par dagene vist tydelige tegn på at den begynner å tørke inn, så i dag klippet jeg den ned og satt i to lave vaser. Begge vasene står i tillegg til spabehandling i dusjen, så håper jeg det er nok til at den greier å ta opp nok vann igjen.
Over ser du grenen gjort om til bukett, og om du ser på bildet så ser du både bøsset under, og at det er noen tørre småskudd på grenene. Forhåpentligvis klippet jeg den ned i tide så den greier å fortsette blomstringen.
Akkurat syrin oppfører seg litt annerledes når den drives frem kontra når den springer ut naturlig. Det «rareste» er jo at den kommer på naken gren, men i tillegg blir blomsterhodene litt mindre, og fargen litt blassere.
Omtale av sponsor (reklame):
Det er sånn et privilegium å kunne ha store grener på stua! Synes det gir så fint miljø :)
Og så må jeg si at denne syringrenen virkelig kler sofaen min, de er som skapt til hverandre. Sofaen er forøvrig sponset. Helnorsk med norsk stoff, norsk design og norsk produksjon. Niu fra Hjelle! Elsker den!
Og om noen nå lurer på veggfargen (hehe, jeg kjenner dere for godt) så er det fargen F11 fra Colori Indigo, et lite kalkmalingsmerke. Veldig fornøyd med fargen og teksturen, ikke sååå fornøyd med at malingen ikke biter på silikonfugene som noen andre har lagt mot alt av tak og benkplater..
Men ja. Nå er spørsmålet: Fikk jeg fristet deg til å ta inn en gren? Om du ikke har noen busker selv; gjør som meg og følg med på andres søppel!
Jeg slår et slag for klatrehortensiaen som en av våre beste klatreplanter! Den er både villig og herdig, har nydelig blomstring, takler både sol og skygge, krever ikkeno stell, og blomstene er nyttige for humlene!
Klatrehortensia, Hydrangea petiolaris (og Hydrangea anomala), er igrunnen en busk med klatreegenskaper. Gamle grener tykner til, og nye grener skyter ut fra disse. Dermed kan den vokse seg rimelig høy og bred, får den støtte så kan den faktisk greie å komme seg åtte meter oppover! Den skyter fra gammel ved og tåler godt beskjæring.
Klatreegenskap:
En viktig del av at dette er en så god klatreplante er at den er ekstremt flink til å finne feste. Alle grener har anlegg for å sende ut små «klør», som fester grenen til hvasomhelst. Dersom det er litt løst og litt fukt å finne der den fester seg så vil disse klørne bli til røtter. Det betyr at klatrehortensia er svært enkel å formere, det er bare å legge en gren mot jorden, og så klippe av på hver side når det er dannet røtter :)
Denne grenen har ligget mot jord og da dannes det røtter
Advarsel: Klatrehortensia bør ikke få klatre direkte på husveggen!
Når jeg nå skryter så mye av klatrehortensiaen så er det viktig at du forstår at den også kan gjøre ugang. Disse klørne kan bore seg inn i underlaget, og det igjen kan føre til fuktskader. Du bør derfor ikke la den klatre mot murpuss eller mot panel. Sett heller et espaielr forran veggen og la klatreplanten gå i det. Det er dessuten slik at klørne vil sitte igjen på underlaget om du en dag fjerner planten. Jeg synes faktisk slike spor er ganske kult, men ikke alle er så glad i den type patina ;)
Blomstene, og reklameplakaten…
Jeg har flere ganger fått spørsmål fra lesere som lurer på hvorfor det kommer så få blomster på klatrehortensiaen deres. De får mange og store blomsterhoder, men bare en par blomster pr..
Sannheten er at det du tror er blomsten, bare er en reklameplakat dannet av det som kalles høyblader. Blomstene er de litt mer uunselige grønne greiene mellom… :)
Humler veit forskjell på blomster og reklameplakater ;)
Humlefavoritt!
Og ja, klatrehortensia er en nyttig blomst for humler og bier, de er summende glade over det rikholdige matfatet :)
Hvor kan man dyrke klatrehortensia?
Klatrehortensia er satt til herdighet H6, det vil si at den kan vokse i et meget stort antall av norske hager. Det er ikke mange av dere som bor tøffere enn det! Les om herdighetssoner her, der finner du lenke til kart så du selv kan finne ut hvilken herdighetssone du bor i, det er det gull å vite.
Den vil få flest blomster i sol, men takler godt full skygge. Og klatrehortensia har ingen sære preferanser på jord, den tar det den får, men vær klar over at den bruker noen år på å etablere seg før den blir en ivrig klatrer. Det gjelder forresten de fleste av de flerårige klatreplantene, de må lage rotnett før de kan forventes å ta over verden med grenene sine.
Høstfarger :)
Hvor kan man kjøpe klatrehortensia?
Klatrehortensia er helt standardvare, spør på ditt lokale hagesenter! Eller, finn noen som har og se om det er en gren som har rotet seg og kan bli til en plante til deg :)
Har du klatrehortensia? Legg gjerne inn bilde i facebooktråden, er så gøy å se hva som gror i hagene deres!
Lavendel er en sommerdrøm for mange, en drøm som er fullt oppnåelig også i Norge! Ekte (vanlig) lavendel er flerårig og kan overvintre i store deler av Norge, spesielt med litt omtanke, og resten kan kose seg med den som en sommerblomst :)
Innledende fakta om lavendel:
Dufter, er spiselig og er elsket av humler og sommerfugler
Elsker sol, varme, og superdrenert jord
Kan være herdig til og med H4 om du har gode forhold og god plante (oppdatert: lesere sier den kan gå betydelig tøffere også)
Kan blomstre to ganger pr sesong, om du beskjærer!
Vitenskaplig navn: Lavandula angustifolia. Må ikke forveksles med sommerfugllavendel/fransk lavendel som ikke tåler frost.
Hvor plante lavendel:
Har du ett sted i hagen hvor ikke noe vil gro fordi det er for tørt? Om plassen ligger i full sol så har du da et perfekt lavendelbosted. Ja, du leste rett, lavendel blir flottest der andre planter synes det er kjipt..! Lavendel forlanger skikkelig godt drenert jord, så sandjord er favoritten. Leirjord er hat. Den foretrekker full sol, men litt skygge går greit om det er tørt nok, men da blomstrer den naturligvis mindre. Og den takler litt saltholdig kystluft.
Mange setter lavendel i staudebedet mellom roser, klematis og andre planter som liker god jord med mye vann og næring. Da blir det gjerne litt furting fra lavendelen fordi den er for våt, eller fra rosene fordi det er for tørt.. Det kan gå greit om du har veldig lett sandjord, men om lavendelen din sturer så er det gjerne fordi den ikke er tørr nok.
Dersom lavendel står i godt drenert jord og får snødekke så kan lavendel være herdig til og med H4. )**) Men, jeg veit av erfaring at dette også avhenger av den konkrete planten. Den planten du kjøper på hagesenteret som har vokst opp i syden er rett og slett ikke like tøff som en som har levd en generasjon i en norsk hage. Så er du usikker på om hagen din har snillt nok klima så bør du la lavendelen i butikken stå, og heller ta stikling eller frø fra en plante i nabolaget.
**Oppdatert: En par lesere forteller at de har lavendel som overvintrer i H5, H6 og H7! Det er altså mulig, om du har virkelig god drenering og snødekke, og tøft arvemateriale.
Lavendel i krukke?
Lavendel kan godt stå i krukke, der får den det fint og tørt (om man greier å la være å vanne alle krukkene like mye. hehe. #lavendelerikkeformeg..) Husk å bruke en godt drenert jord, for å si det slik så skal du heller blande jord i sanda, enn sand i jorda.
Men, vinterlivet i krukke er tøffere enn i bakken. Sett krukken under tak, eller kald utebod, så vil du bedre overvintringssjangsene betydelig. Ikke sett den inn i kjelleren med mindre den er genuint kald for lavendelen trenger hvile på vinteren.
Hvit lavendel i krukke. Med den entusiastiske rosen ‘Lykkefund’ i bakgrunnen
Hvordan stelle lavendel:
90% av jobben er gjort om du sørger for at lavendelen står i godt drenert jord i solen. Litt vann må den få, men ikke overdriv. Gjødsel trengs i svært liten grad. Men, den bør beskjæres.
Hvordan beskjære lavendel:
Mange anser lavendel for å være en staude, men det er egentlig en lav busk og den bør beskjæres minst en gang i året. Det er flere skoler for hvordan beskjære lavendel. Hva som passer vil avhenge litt av personlige preferanser, og litt av hvor varmt det er hos deg.
Lavendel skyter både fra «brun» og fersk ved, så du kan faktisk beskjære lavendel veldig hardt. Men, om du klipper nedenfor siste ferske skudd så er det ikke sikkert den skyter like ivrig, og den kommer senere. Så, nå er det opp til deg, du kan ta deg god tid og beskjære forsiktig en og en gren ned til like over der du ser ferske skudd. Eller du kan gjøre som min venn Maria og ta frem hekkesaksa. Er du nøye har du mer kontroll, bruker du hekkesaksa så går det superfort og ting blir gjort ;)
Hovedbeskjæringen gjøres like etter at avblomstring, og så er det lurt å stusse den på våren for å fjerne tilbakefryste (døde) grener. Du kan under gode forhold få to blomstringer på lavendelen om du beskjærer like etter blomstring. Bor du i den delen av Norge med hetesjokk denne sommeren så er jo det perfekt vær for lavendelen, så ut og klipp den lett så snart den har blomstret av, så kommer den kanskje igjen!
Bilder fra Maria. Jeg satt på chat med Maria og ba om tips til lavendelposten. Maria ble inspirert, og plutselig borte en par minutter, det var tiden det tok å finne hekkesaksa, beskjære og rydde sammen…
Stiklinger, lag flere planter av planten din!
Jupp. Lavendel er veldig enkel å stikke, dvs lage nye planter av avklippet. Igjen, her kan du gjøre det nøye og dra av ett skudd fra stammen slik at den får «hel» og lage stikling av den. Eller bare stappe avklippet ditt ned i jord og få ting gjort.
Jeg liker ting som blir gjort uten for mye dill ;) Ja, du lykkes med flere av stiklingene om du diller, men vanligvis har du så mye avklipp at det ikke egentlig er noe tema å ikke få nok planter..
Slik stikler du lavendel:
Fyll en potte med sandholdig jord, fjern blader fra den 2-5 cm nederste delen av grenen, stikk den nakne delen av grenen ned i jorden langs med pottekanten, og klipp av grenen fem cm over jordkanten.
Det er enklest å lykkes med god roting på stiklingen før vinteren når du tar den på våren, men det går nå også. Sett stiklingen i skyggen til de har rotet seg godt (vokser friskt).
Selvsådd liten lavendelplante!
Så lavendel:
Dersom du har lavendel så vil du trolig finne små lavendelplanter rundt den om du ikke luker for entusiastisk, den selvsår seg nemlig flittig. Disse kan du grave opp og flytte til nye bed.
Du kan også så den selv, enten med frø du sanker eller frø du kjøper (helt vanlig i salg). Det vanlige er å så den på vinteren. Vent isåfall til det er frost ute, så i potter, la pottene stå inne i en par dager, sett pottene ut, så spirer frøene til våren. Lavendelen blomstrer året etter den er sådd.
Sargenteple, (Malus toringo var. sargenti), er flott! Kan brukes både i en frittvoksende hekk (altså ikke-klippet) og som prydbusk. På våren/forsommeren får sargenteple nydelige hvite blomster, på høsten noen like flotte røde frukter.
Dette foto av Maja Dumat, (CC BY 2.0)
Blomstene på sargenteple ser ut som epleblomster, men er mindre og sitter i grupper. Blomstringen kan bli såpass at hele busken blir hvit. Blomstrer i mai-juni.
Fruktene på sargentepple er relativt små og ser mer ut som bær. De holder seg pene utover høst og vinter og er spesielt vakre på naken gren, men min erfaring er at fuglene som regel har spist de opp lenge før vinteren kommer…
Busken kan, avhengig av navnsort og voksested, bli fra en til tre meter høy, og i noen tilfeller høyere. Den er herdig til H6, hvilket betyr at den er ganske tøff og kan bo hos de fleste av dere lesere. Trives best i full sol, tåler godt vind.
Kan beskjæres, men om du ønsker blomster og frukt bør du begrense deg til å jevnlig ta ut noen gamle grener. Da får du maks blomstring, og kan samtidig holde busken lavere og tettere.
For meg er det fruktene på sargenteple som gjør attråverdig, og blomstene da. Selve busken er vel ikke allskens å rope hurra for i vokseform, den kan bli litt sprikete og kjedelig. Men fruktene er virkelig vakre, og har du engang sett en flokk fugler gasse seg i en slik busk så er det vanskelig å ikke bli sjarmert :D
